Skåråfjell.

Skåråfjell ligger sørøst for Hortavann i Mofjella, nord i Skien. Dette Skåråfjell må ikke forveksles med toppen med samme navn, Skiens høyeste (813,5 moh), som ligger ved vakre Eiangen. På eldre kart har "vår" topp navnet Skårrafjell, betydning av navnet er vi usikre på. Skåråfjell ligger flott plassert i Høgvollane naturreservat , opprettet i 2017, og består av nesten ugjennomtrengelig, trolsk barskog med skjegglav, blåbærlyng, edelløvskog og multemyrer. Her er det nesten ingen stier, og de få du finner er omtrent gjengrodd og lett å miste. Så om du liker å gå på kart og kompass, er dette området en herlig utfordring! Til denne turen passer det godt å bruke Skien-Telemark Turistforenings "Skien Nord"-kart (Blad 4), og digitalt punkt finner du her.

Trollskogen i Høgvollane Naturreservat.

For å komme deg inn til denne vakre villmarka er det flere alternative ruter, og vi tar deg gjennom to av de. Vi vil påstå at uansett hvilken rute du velger inn, er det både utfordrende og tidkrevende. Sett av en hel dag, eller ta med soveposen og ta det i rolig tempo.

Det første alternativ er kombinasjonen sykkel og til fots. Ta med sykkelen i bilen og parker ved bommen rett nord for Flittig i krysset Luksefjellveien og Grønnsjøveien. Herfra er det en nydelig sykkeltur på vestsiden av Fjellvannet, forbi Sildrevika og steinalderhellerne ved Grønnsjøbukta, hvor du kommer til et "kryss", hvor veien går bratt opp til venstre mot Belatjenn og Hortavann. Denne veien har en stigning på ca 260 meter fra Fjellvannet og opp til Belatjenn, men du blir belønnet med en fantastisk utsikt over mektige Fjellvannet. Når du er oppe ved Belatjenn, kan du, om du har ork, ta en avstikker opp til selve Hortafjell (660 moh). Anbefales! Når du endelig er oppe ved Belatjenn, sykler du videre på skogsveien mot Hortavann. Her kan du ta en rast ved Grenland Sportsfiskere sin enkle, men velholdte og nydelig beliggende hytte ved Hortavann.

Veien langs Hortavann

Vi valgte en annen rute inn til hytta ved Hortavann denne dagen. Bilen ble parkert ved oset i sørenden av Flekkeren på vei opp til Svanstul. Vi la i vei til fots på skogsveien (privat veg) gjennom Elgsmyrdalen, til vi kom til den vestre enden av Hortavann. Litt nord for der veien slutter, opp Skyttarbekken, fant vi den blåmerkede turstien som går mellom Horta og Svanstul, og vi gikk rundt Hortavann via myrene ved stedet som kalles Tangkleiv. Her møtte vi en ganske ung mann med stor sekk, telt og fiskestang på leit etter en god teltplass for natten. Han kunne fortelle at han aldri hadde vært i traktene før, men likte å sove alene i skogen, helst i ukjent villmark. Vi heier på ungdommen som legger fra seg nettbrettet, og drar alene til skogs!!

Da vi hadde gått langs hele vannet på nordsiden, kom vi til veien, og derfra var det sju-åtte minutters gange til GS-hytta. Her ble det en kafferast på terrassen i strålende sol og skogens ro.

GS-hytta ved Hortavann

Etter en god kopp kaffe gikk turen videre mot målet. Vi satte kursen mot Hortaseter, som ligger vakkert til ved Dølatjern. Hortaseter er en av de eldste setrene i skogene nord i Skien, og historier om "Tråghellern" og "Sveaborken" står seg den dag i dag. Bygningene som står igjen ser ut til å være godt bevart, og i bruk. Da vi passerte den vakre plassen var det i hvert fall fyr i ovnen og det ble bedrevet vedhogst på tunet. På favorittnettstedet Skiensatlas kan du lese mer om denne historiske plassen.

Hortaseter

Turen gikk videre på gjengrodde stier langs Dølatjern. Her begynte det å bli både bratt og ulendt. Da vi kom omtrent midt på  sørsiden av vannet, satte vi kursen opp lia mot Skårråfjell, og den vestre delen som kalles Kinneflau. Jo brattere det ble, jo mer tetnet skogen rundt oss. Gamle, høyreiste grantrær med staselig skjegg, krokete og gamle furugubber, falne trekjemper og edle løvtrær pakket seg rundt oss. Vi gikk nesten på måfå mot en slags lysning i den tette skogen, og vi kunne skimte en utsikt foran oss. Det var en drøy tur opp fra Dølatjern og hit, det var bratt, og solen varmet veldig denne flotte dagen. Vi kunne kjenne forventningene da vi merket at skogen åpnet seg foran oss. Hvilken utsikt! Den lange, svette turen i kupert og tett skog var overstått, og belønningen lå vidstrakt foran oss. Det må legges til, og presiseres nøye, at her det det bratt! Veldig bratt. Det er ikke et sted for små barn, eller dere med litt ekstra høydeskrekk.

Som nevnt endte vi opp på den delen av Skåråfjell som kalles Kinneflau. Her fikk vi en vanvittig utsikt over den store Kinneflaumyra, Blokkevannsåsen, Hestefjella og Stengestadvann. Videre utover så vi deler av Skien, Gjerpensdalen, Vealøs (selvfølgelig), helt ut til Porsgrunn og vi så uten problem Telemarks kyst. Østover så vi Skrim, Siljan og Vestfolds skoger, vi fikk se Lifjell og fjella vestenfor helt mot Kvitseid og Vrådal, må det ha vært. Kartmerket finner du her; Norgeskart  Den røde taggen merker hvor boks og bok ligger, pent under en stor stein (se bilde lenger ned). Vi håper du tar turen hit og skriver en hyggelig beskjed i boken vår, og vi kan love deg en fabelaktig tur opp.

Fantastisk utsikt fra Kinneflau. Vi ser Stengestadvann og Kinneflaumyra. Og i det fjerne skimter vi kysten.

Boks med gjestebok ligger under denne steinen, rett ved utsikten.

Turen tilbake gikk over toppene vest for Kinneflau, over Melkås og Høgvollane. Her er det heller ingen stier, og skogen pakket seg fint og rolig rundt oss igjen når vi trasket over myrer og over falne trær. Vi gikk langs ryggen av Høgvollane og utsikten kom nok en gang til syne, og vi ble hele tiden minnet om at her er det skummelt bratt. Vi passerte tårnet til sikringsradioen på basestasjonen Høgvollen. Dette er radio tilkoblet VHF som en ekstra sikring spesielt for jegere og skogsarbeidere som ferdes i området. Og at det jaktes i disse områdene, skjønner vi godt, da skogens konge har lagt i fra seg en veldig mengde "visittkort" nesten overalt. Vi traff dessverre ikke kongen på denne turen, men vi observerte både ørn, hare, rugde og en mengde andre fugler i dette vakre og ville området. 

Vi fulgte en dal gjennom tett skog , for så å ende opp ved Hortavann igjen. Vi valgte samme rute tilbake til bilen, denne gang så vi ikke den unge villmarkingen, og vi regnet med at han hadde funnet en god teltplass, i det solen begynte å gå ned over Telemarken. Hele turen var på ca 15 km og mange høydemeter, og varte i bortimot syv timer, og da inkluderer det gode pauser, kaffeslaberas, kartlesning, klatring og en herlig naturopplevelse!

God tur!!

Utsikt fra Høgvollane.