Ørneredet

Den første turen går til Vestre Hoppefjell, og målet med turen er å finne den godt bevarte hytta som ligger på kanten av stupet der. En ganske spektakulær plass, i all sin beskjedenhet, bygget under 2. verdenskrig. Her er det to åpenbare ruter opp, enten fra Valeseter i sørvest, eller fra øst via Svanstulveien. Vi valgte å gå opp fra østsida, og hadde en nydelig rundtur hvor vi fikk med oss både Ørneredet, Milorg-minnesmerke ved Rolighetstjern og ei av de mange hulene som Elg-Johansen skal ha brukt.

For å finne fram brukte vi Skien-Telemark Turistforenings "Skien Nord"-kart (Blad 4). Dette er jo et kart med en rekke kulturhistoriske steder markert, og Ørneredet er markert med 62. Hvis du ønsker å ta samme runden som oss, er Milorg-leiren ved Rolighetstjern nr. 51, og hula nr. 52. Ørneredet finner du også markert i dette digitale kartet fra Norgeskart.no, eller i Apple-varianten som er enkel for de som har sånne produkter. Hele turen som er beskrevet under tok ca. 4,5 timer, og da har vi tatt oss god tid, med flere stopp underveis. Alt i alt hadde vi tilbakelagt i overkant av 8 km.

Ørneredet med utsikt mot Persholknatten og Nordsjø

Vekkeklokka var satt på 04.30, og en vakker søndag morgen skulle utnyttes til fulle. 05.30 parkerte vi i enden av veien som slutter sør for Østre Hoppefjell, etter å ha kjørt gjennom bommen på Svanstulveien, tatt til venstre et lite stykke oppi bakken, og kjørt til veien sluttet. Sola skinte på Vestre Hoppefjell, og vi var klare for tur i folkelig tempo, med akkurat passe utfordringer når det gjelder kartlesing.

Fra snuplassen fulgte vi en delvis gjengrodd sti som tok oss helt opp til Vestre Hoppefjell, først nordvestover langs et bekkefar oppover mot Lundedalen, før den vendte sørover oppover lia mot toppen. Stien var relativt grei å følge, så lenge vi hadde et øye på kartet med jevne mellomrom. Det var stort sett fuktig hele veien, og var fjellskoa fikk prøvd seg. Da stien tok slutt, var vi oppe i et ganske åpent område med nydelig underlag av lyng og mose, som det var lett å orientere seg i, og vi satte kursen mot sørlige enden av Vestre Hoppefjell. Der fant vi noen flotte utsiktspunkt både sørover mot Porsgrunn, Bamble og havet, og også vestover mot Geitbuvarden og Nordsjø. Vi beveget oss deretter nordover langs kanten av stupet, på jakt etter Ørneredet.

Utsikt mot Geitebuvarden

Hytta er vrien å finne, og det er det jo en god grunn til. Vi kom til et punkt i bratta som er begrodd av løvtrær, og begynte å leite der. Persholknatten på andre siden av juvet ga oss også en god pekepinn, og ved hjelp av kartet tok vi turen ned en ganske bratt "renne" i terrenget. Det må presiseres at her er det bratt, veldig bratt, så vær forsiktig på vei ned. Etter noen få meter kom pipa til syne, og der fant vi Ørneredet. En enkel, men velbygd lita hytte helt på kanten av juvet. Med en fantastisk utsikt mot Skiens dype skoger og Nordsjø. Inne i hytta er det to benker og en ovn, som nok har sett sine bedre vinterdager. Vi la også merke til at besøkende hadde skjært inn dato og årstall i tømmeret, etter vår mening er dette ikke nødvendig med tanke på bevaring av denne unike og historiske plassen. Det ligger en hyttebok her, hvor man kan skrive seg inn, og vi anbefaler å skrive i denne, i tillegg til vår lille bok som nå ligger i skapet.

Etter etpartre kaffekopper, og litt medbrakt kransekake, forlot vi Ørneredet for denne gang, og gleder oss til å hente boka vår igjen til høsten!

Ørneredet

Fra hytta gikk turen videre nordover langs ryggen av Vestre Hoppefjell, i retning Rolighetstjern. Et lettgått og nydelig terreng med gammel skog, krokete furutrær og blåbærlyng. På veien dit så vi etter såkalte hellere. Hellere er overhengende fjellpartier som har vært brukt som ly for vær, og til overnatting for folk i området gjennom tidene. Noen steder er det til og med funnet spor fra steinalderen. Hellerne i dette området er merket med 50 på kartet vi brukte, og de befinner seg i en frodig kløft på vei opp til den nordre enden av Vestre Hoppefjell. Herfra har du også flott utsikt over Nedre og Øvre Gardvann. 

Så satte vi kursen ned i lia på østsiden av Hoppefjell, ned mot Rolighetstjern, som ligger idyllisk til mellom Vestre og Østre Hoppefjell. På en sånn dag forstår man hvorfor vannet har fått nettopp dette navnet. I den søndre enden av tjernet finner vi minnesmerket over "Hoppefjell-leiren 1944, Mil.Org område 1704, Selle 1". Leiren kan du lese mer om her i Skiensatlas. 

Rolighetstjern

Minneplate ved Rolighetstjern

Fra Rolighetstjern fulgte vi kløfta som leder sørover, og navigerte nedover ei steinur hvor man får testa om kroppen fortsatt er litt myk. Selv om vi ikke er noen atleter noen av oss, må vi innrømme at vi koste oss i det trolske terrenget. Vi hadde hele tiden huleinnganger i tankene, og heldigvis var vi heldige som fant nedgangen til hula som er markert med 52 på kartet. Den er ikke stor, men noen planker som danner et lite tak og en stige var nok til at vi så den. Det er like fascinerende hver gang vi finner en av hulene som Elg-Johansen brukte, når man forsøker å se for seg hva slags liv den innbyr til. Det er kaldt og rått, og et bål hjelper selvfølgelig, men likevel. Når hula i tillegg ble brukt som våpenlager for Milorg, kan den mentale spillefilmen begynne.

Hula innunder Østre Hoppefjell

Vi forlot hula, og ruslet nedover. Ganske raskt fant vi igjen stien som vi gikk opp da vi startet turen, og ikke lenge etter var vi framme ved bilen. En fantastisk morgentur hadde det vært!