Søre Bølene

Søre Bølene er en av Hjalmarlosjens favorittplasser i skogene rundt Luksefjell. Det høyeste punktet er på 667 moh, ved grensen mellom kommunene Skien og Siljan, øst for Fjellvannet. Området rundt toppen er preget av gammelskog, store myrområder og en frodig vegetasjon med bær og lyng, og er  både kupert og urskogpreget. Turen opp kan være litt strabasiøs, men vi kan love en fabelaktig utsikt på toppen, og det er et sted hvor du virkelig kan kjenne på skogens ro. Rundturen vi gjennomførte tok i overkant av tre timer, og er ca. 10 km. Toppunktet på Søre Bølene finner du her. Også til denne turen passer kartet Skien Nord, Valebø, Svanstul, Luksefjell vest, Grenland turkart, Blad 4.

Turen starter ved bommen hundre meter nedenfor gården Grindlia, hvor et kobbel av flotte polarhunder ønsker deg velkommen til skogs på sin måte. Du finner et skilt med «P Jonseter» der du kan parkere. Vi gikk til fots i ganske nøyaktig én kilometer langs skogsbilveien, før vi fant stien som fører til Jonseter. Stien er ikke mye brukt lenger, og derfor litt utfordrende å følge, men du finner den på høyre side av veien, rett før veien tar en sving mot venstre. Her går du gjennom flott, gammel skog, som er frodig med myk mosedekket bunn. Alternativt kan man også følge skogsveien opp til Jonsseter, og videre oppover mot toppen.

Vi vet ikke så mye om Jonseter, men regner med at et kar som het Jon har hatt tilhold her.

Etter en kort stopp på setra til Jon, følger vi skogsbilveien oppover, til vi finner merket etter den gamle skiløypa som går over Bølene, og opp mot Økteren, med avstikkere til Grorud i Siljan. Det er røde skilt som man enkelt kan følge videre. Denne skiløypen var «føromåra» en populær løype vinterstid, men etter at nye maskinpreparerte løyper dukket opp andre steder i skogene, har vel ikke så mange benyttet seg av denne løypa. Da vi var her en tur på senvinteren, kunne vi se spor etter kun en sprek skiløper. Dette er vel bare en fordel for dyrelivet i disse skogene, for her er det mye spor etter både rådyr og elg. Skogen vi går i herfra er grønn, tett med digre høyreiste grantrær. Og det går oppover. Til tider bratt, men terrenget er lettgått.

Når vi kommer opp til Nordsjømyra, ca 600 moh, endrer skogen seg. Først krysser vi den vide myra, og skogen består mer av gamle furutroll med skjegglav. Spor etter kongen ser vi nesten overalt og skogbunnen kan garantert gi deg en god dessert litt senere i høst. Da vi runder myra og går inn i
Bøledalen, får vi en bratt og veldig ulendt stigning opp mot selve toppen. På vei opp stopper vi et øyeblikk for å hente igjen pusten og nyte utsikten østover mot Siljan og den tydelige toppen som kalles Rådmannen.

Utsikt mot Siljan

Da vi nærmer oss toppen, legger solen seg lavt over mot fjellene øst i Luksefjell, og vi ser endelig det store Fjellvannet langt der nede, og får et flott overblikk over de dype skogene i lia opp fra Fjellvannet. Det er lett å se at stigningen vi har gått, er på ca 400 m. Og det kjennes i låra. Heldigvis er utsikten fra toppen upåklagelig, og vi ser som nevnt Fjellvannet, vi skimter både sør- og nordenden av Økteren ,videre opp i Sauheradfjella, vi ser Skrim, Styggemann og den lille vakre bygda Grorud i Siljan. Her kan man finne roen, nyte utsikten og lytte til trosten og andre fugler, som gjør seg klar for kvelden.

Utsikt fra toppen. Boks med bok til å skrive seg inn i ligger her.

Veien ned igjen gikk mot Nordre Bølene (649moh), over store myrer og i et skogsterreng som «man kunne gått i dagevis». Et behagelig åpent terreng, med furutrær, noen store bjørketrær og blåbærlyng. Det er en behagelig ro over hele området, en ekte kortreist villmark en kort kjøretur ut av byen. Etter ca 15 minutters gange, finner vi en sti som krysser en av de store myrene mellom Bøletoppene. Stien fører oss nesten rett vest mot gården Listul. Det siste stykket ned mot Listul går igjennom et eldre hogstfelt, litt slitsomt terreng, men helt overkommelig. Da vi kommer frem til kanten, ser vi ned på Listul, en gård som har stått her siden 1700-tallet.

Listul